I Oslos gater bor de, og fra Oslos gater blir de jaget. Hovedstaden i et av verdens rikeste land har fått æren av å toppe statistikken over overdosedødsfall gjennom mesteparten av 90-tallet. Etter tusenårsskiftet skyter tallene fortsatt i været.
Av: Kine Toth
Det er tidlig vår i Oslo by. I Storgata 36 sitter en mann for å sette morgenskuddet. Han har fått kokekar, askorbinsyre, pumpe og filter. I båsen han sitter i henger det rene sprøyter. Han kan føle seg trygg her. Trygg på at skuddet han setter denne gangen er smittefritt, trygg på at ingen vil gi ham stygge blikk eller jage ham bort. Han kan ta det med ro her i sprøyterommet.
Likevel er det ikke alle som unner mennesker som ham denne tryggheten. Forbundet Mot Rusgift(FMR) mener formålet med sprøyterommet ikke er oppnådd. De mener stedet tillater folk å være kriminelle, og jobber nå med å få avviklet tiltaket for godt. Sammen med paraplyorganisasjonen ACTIS, jobber FMR for en streng narkotikapolitikk og har erklært seg som motstandere av skadereduksjonstiltak.
Kjemper for likeverd
–Å si at formålet med sprøyterommet ikke er oppnådd er et snevert utsagn fra FMR etter som evalueringen viser det stikk motsatte, sier Arild Knutsen, leder i Foreningen For Human Narkotikapolitikk(FHN). Han jobber aktivt i kampen for å gi narkomane et verdig liv, på lik linje med alle andre.
–Sprøyterommet er bygget opp mot sterke krefter og er derfor et knøttlite tiltak med rigide regler. Dette hindrer rommet i å ha betydning på den generelle narkotikasituasjonen, forteller Knutsen.
Sprøyterommet i Oslo ble godkjent som et lavterskeltiltak etter at Stortinget vedtok en midlertidig lov om en prøveordning med sprøyterom i 2004. Sprøyterommet i Storgata er per i dag det eneste i Oslo, til tross for gode resultater. Statistikk viser at det bor om lag tre tusen injiserende narkomane i hovedstaden vår. Knutsen er svært bekymret for hva konsekvensene vil bli dersom FMR får sitt ønske om avvikling av sprøyterommet oppfylt.
–Da blir det om lag sytti flere injeksjoner under mindre verdige forhold. I tillegg vil det bli mer bitterhet i miljøet ettersom brukerne mister et populært tilbud. For mange er sprøyterommet avgjørende. Det er det eneste stedet for flere av dem, der de har kontakt med fagfolk. Ingen sprøyterom i verden er noen gang lagt ned og ingen har dødd av overdose i sprøyterom. Legges sprøyterommet ned går narkotikapolitikken i revers igjen, fastslår Knutsen.
Får hjelp på flere områder
–Brukerne av sprøyterommet får rent utstyr. De trenger ikke å ta med seg noe annet enn den dosen heroin de har tenkt å bruke, sier Håvard Spjøtvold. Han jobber på sprøyterommet og ser at det gir resultater.
–De som kommer til oss får også veiledning i injeksjonsteknikk, hygiene og rusnivå. Personellet på sprøyterommet passer på at brukerne får i seg forsvarlige brukerdoser. Vi gir også førstehjelp ved overdoser.
Sprøyterommet skal også ha fokus på det sosialfaglige. Her blir brukernes behov kartlagt. Dersom det er kapasitet og mulighet følger personalet opp brukerne med henvisninger til avrusning, kontakt med ruskonsulent på sosialkontoret, kontakt med botilbud, legevakten og private aktører på rusfeltet. I tillegg er det en feltpleiestasjon tilknyttet sprøyterommet.
Brukerundersøkelse
–Brukerne viser engasjement for videre drift. De skjønner ikke at det kan vurderes å legge ned et tilbud som sprøyterommet, sier Spjøtvold. Noen har gitt tilbakemelding på at de ikke hadde vært i live dersom sprøyterommet ikke hadde eksistert, forteller han.
I 2009 ble det gjennomført en intern spørreundersøkelse som viste hva brukerne ønsket mer av på sprøyterommet. Denne viste at utvidet åpningstid var det de fleste ønsket seg. Deretter kom ønsket om større kapasitet. Økt individuell oppfølging kom også høyt opp på listen.
–Noen brukere har sagt at de føler de blir behandlet med verdighet på sprøyterommet, sier Spjøtvold. De blir ikke sett ned på. Noen av brukerne har uttalt at det er fantastisk å komme til et sted hvor det faktisk er lov til å injisere heroin uten risiko for å bli plaget av andre eller dø av overdose. Det viktigste sprøyterommet tilfører sine brukere er trygghet, fastslår han.
I 2009 svarte de fleste brukerne at rent utstyr var den høyeste motivasjonsfaktoren for å komme til sprøyterommet. Trygghet kom nesten like høyt opp. Spjøtvold forteller at sprøyterommet i bunn og grunn skal være skadereduserende og derfor er det først og fremst trygghet med tanke på overdoser som er det viktigste.
–Selv om sprøyterommet prioriterer den somatiske delen ved arbeidet har personalet fått tilbakemelding på at kontakt med de ansatte er noe brukerne setter stor pris på. Dette viser oss at det er viktig med fokus på det sosialfaglige, avslutter Spjøtvold.
Skitne løsninger
Sola står høyt over Oslos hustak nå. På nåleputa, utenfor Oslo S sitter ei abstinent jente. Hun prøver å få i seg formiddagsdosen med heroin. Hun skjelver, bommer, prøver på nytt og treffer. Bruken av skittent og uegnet utstyr har satt sitt preg. Rusavhengige i Oslo får ikke god nok hjelp til rent og trygt brukerutstyr av kommunen. Derfor blir de tvunget til å ty til smittefarlige løsninger. Det er slike uverdige forhold FHN og sprøyterommet kjemper for å forhindre.
–Evalueringen er klar på at sprøyterommet, også i sin nåværende form øker verdigheten i livet til brukerne, konkluderer Knutsen.
